|
Byen har en overflod av neoklassisistiske hus, og jeg føler
meg nesten hjemme, her er som i Nafplio bare mer storbyaktig. Faktisk
har de to byene samme innbyggertall, ca 14.000, men Ermoupolis virker
større av to årsaker: flere av husene her står tomme,
og her er ingen "nyby" med stygge betongblokker som i Nafplio,
her er det meste av god, gammel årgang. Syros var en sentral handelsby
for hele Middelhavet på slutten av 1800-tallet, og den gang den
mest moderne og mest kosmopolitiske i Hellas. Faktisk var den vurdert
som hovedstad da Hellas ble fri fra Tyrkia, men siden den ligger på
en øy ble tanken avvist (og Nafplio ble hovedstad i stedet i noen
år, før den funksjonen ble lagt til Athen. Men det er en
annen historie.)
Vi spiser egg- og baconfrokost på en rufsete havnekafenion som
i følge sønnen i huset (han er ca 60, gamlefar jobber her
også), har åpent hele døgnet. Deretter shopper vi,
blant annet i markedsgaten Xiou. Her ligger blant annet matbutikken Prekas,
for et utvalg! Vi tar kaffe på den sentrale platiaen som overvåkes
av det stolte rådhuset, sist vi var her utnevnte vi det til "finere
enn det norske slottet". De er nemlig ikke så ulike. Platiaen
heter Miaouli, det har ikke noe med katter å gjøre, men er
navnet på en frihetskjemper.
Prisene er lavere enn på de andre øyene vi nylig har vært
på, og det feirer maken med å gå til barbereren for
en skikkelig close shave, deilig luksus til 5 E. Vi spiser en lang lunsj,
og vasker føttene på den lille bystranda, en steinete ministrand
nord for havnen.
En dag med Anna Maria
Teamwork Holidays, som har kontor på havna i Ermopoulis, arrangerer
guidede bussturer tre ganger om uka (tirsdag, torsdag og lørdag,
om jeg ikke husker feil). Noen ganger er engelsktalende guide med. Vi
ble guidet av greske Anna Maria, som også snakket litt engelsk for
vår skyld innimellom. Hun var et sjarmerende oppkomme av historier
om øya, og turen var både underholdene, lære- og opplevelsesrik.
Først var vi rundt omkring i Ano Syros, den katolske og eldste
bydelen, (som faktisk er en egen kommune), den har et tydelig kykladisk
preg. Deretter dro vi ned i Ermoupolis, hvor vi ble vist grundig omkring
i byen, blant annet inne på operahuset, i bydelen Vaporia som har
flotte villaer og på Platia Miaouli. Hvis gresken min er til å
stole på (noe den ikke er), så er det vanligvis omvisning
inne på rådhuset også, men det var stengt denne dagen,
15. august.
Deretter kjørte bussen omkring på søndre kyststripe
av Syros, med stopp i Finikas hvor vi spiste lunsj og badet. Hjemveien
gikk tvers over øya, som blant annet har mange drivhus. Ikke på
grunn av sola (eller mangelen på den) som vi er vant med, men for
å utnytte vannet bedre.
Bussen henter folk fra andre byer før turen starter, og slipper
dem av igjen etter Finikas, så man kan fint delta på dette
om man ikke bor i Ermoupolis. Anbefales varmt!
15. august og El Greco
Maria himmelfartsdag (den 15.) er store greier i Hellas, og Assumption-kirken
er senter for det meste. Dagen før finner vi den overdådig
pyntet med friske blomster og frisk basilikum i store potter. I nitiden
om kvelden ringer klokkene så fint og lenge, og en prosesjon går
fra sentrum til kirken. Først et korps, så kirkelige menn
bærende på et Maria-ikon, deretter helt vanlig folk bakerst,
det er høytidelig og fint selv om grekerne ikke akkurat marsjerer
i takt, men røyker og prater underveis som om det skulle være
en hvilken som helst volta. Det skjer ikke så mye annet i anledning
himmelfarten, iallfall ikke for oss som ikke er kirkegjengere, men på
vår utflukt dagen etter besøker vi igjen kirken. Den har
nemlig et berømt ikon (og her kommer en historie for de spesielt
kunstinteresserte), malt av El Greco da han fremdeles het Theotokopoulos
og bodde på Kreta. Flyktninger tok det med hit senere, og med tiden
ble det nedsotet til det ugjenkjennelige. Først for 24 år
siden ble det tilfeldigvis oppdaget hvilken skatt kirken hadde. Det unike
med ikonet er ikke bare at det er laget av en meget berømt kunstner,
men at det faktisk viser at El Greco hadde funnet sin særegne malestil
før han dro til Spania.
Mat og drikke i Ermoupolis
Peri...tinos (ja, den heter det), ligger i en ende av havnepromenaden,
en kafé/mezedopolion som serverer oss frisk salat og grillede kjempereker
som smaker vidunderlig. Utsikten er flott, over bukten og den nydelige
havnepromenaden.
Arxontariki ligger nord for Platia Miaouli, i et strøk
fylt med kafeer og tavernaer. Særs god mat, vi åt blant annet
kalv i plommesaus, spinatpai og potet- og kaperssalat.
Like over Arxontaki ligger ouzeri Stis Ninettas, og med mindre
du ikke liker pølser bestående kun av fett og sener, bestill
for all del ikke pikilia. Den besto nemlig av et stort stykke uspiselig
pølse, noen cherrytomater og agurkskiver. Vertinnen fortalte oss
at dette var den berømte Syros-pølsen som alle spiste. "Men
de har kanskje ikke slike pølser i det landet dere kommer fra",
sa hun en smule overlegent. "Vi elsker greske pølser, og har
spist vår pølsevei gjennom Hellas", sa maken. "Jeg
bor i Hellas", sa jeg. Da trakk hun på skuldrene og forsvant.
Jeg tok kvelden som en slankekur, Leiv spiste giropita og giantes et sted
på havna.
Megaron. Endelig gresk musikk! Megaron ligger sentralt i byen,
og hadde levende musikk da vi var der, et lokalt band som spilte låter
av blant annet Alkionoos Ioannidis og Ble. Men her spilles gresk i denne
baren ellers også. Flott lokale, hyggelig betjening, vi elsket det!
Resebrevet fortsätter »
|
|
