Min resa till Kea, Serifos, Sifnos, Syros och Aten. Del 7.

Til Athen
Å, for en vederkvegelse det er å reise med fly! Iallfall når det går så knirkefritt som dette: Syros' vesle flyplass, ingen køer, god plass, behagelig a/c-temperatur, rent og pent, ingen forsinkelser, ingen bølger, ingen venting i stekende solskinn... Om man bare kunne øyhoppe kun med fly! Etter 20 minutters flytid er vi i Athen, koffertene kommer på rullebåndet idet vi kommer dit. Bliss!

Vår koumbaros Fanis møter oss på flyplassen sammen med søsteren Irini, vi drikker frappé før han skal fly til Thessaloniki, og Irini kjører oss til hotell Best Western Doré i Kypseli (65 E inkl frokost), en bydel nord for det Arkeologiske museet i Athen. Vi har vært i Athen mange ganger, men først siste gangen oppdaget vi Kypseli, en tettbefolket bydel med et par gater som har mer landsby- enn storbypreg. Særlig den ene, Fokionos Negri, er bred som en dobbel aveny, med park langs hele gaten og kafeer, barer og ulike typer spisesteder på hver side, bilfri og turistfri. Glimrende, vi kan ikke bo bedre enn her. Shoppingmulighetene er perfekte (billigere enn Plaka/Ermou, det er salg på klær og jeg går amok), og bussene går hele tiden både til sentrum og andre steder. Metrostatsjonen Victoria ligger 15 - 20 minutters gange unna.

Døden i Athen
Det er alltid så mye å gjøre i Athen, og her tar jeg bare med et par av aktivitetene vi hadde denne gangen, som begge er morbide:
Det er to kirkegårder i Athen som er verd et besøk: Keramikos og Proto Nekrotafion.

Sistnevnte Athens "første kirkegård" er stedet hvor de rike og berømte begraves. Her er nemlig stappfullt, og sliterne blant oss får bare plass her om familien allerede har et gravsted. Åh, hvor her er vakkert! Solstrålene spres mykt gjennom løvverket ned på de hvite marmormonumentene, noen av dem små templer, andre med skulpturer, andre igjen med enkle kors. Det er stille og fredelig og nydelig og litt trist.

Keramikos er en kirkegård fra antikken, selvsagt ikke så fin som Proto Nekrotafion, men definitivt verd å se. Stedet er godt beskrevet underveis med informative plakater, og det var kjekt å se Athens gamle bymurer. Man begravde nemlig de døde utenfor bymurene i de dager. (Vel, de levende begravde man forhåpentligvis ikke i det hele tatt.) Men best på Keramikos er museet, som inneholder virkelige skatter! Skulpurer, svært godt bevart, og keramikk og andre småting som ga oss nye opplevelser selv om vi som nevnt er blaserte musevandrere.

Et tips om sightseeing i Athen: Boken Athens, a new guide, skrevet av Elisabeth Speller, gir oppskrift på åtte vandringer gjennom Athen, og selv om vi kjenner iallfall deler av byen godt, ga boken mye informasjon og beriket turene selv gjennom kjente strøk. Blant annet la vi turen forbi Athens gamle boksehall (i Ermou 100), og ganske riktig: Han som har møbelbutikken tvers over veien har bokset der, og kom uoppfordret ut og fortalte om karrieren sin.

Mat og drikke i Athen
??? Dessverre har jeg glemt navnet på denne restauranten i Thissio, men med sine lysegule markiser er den områdets mest dominerende når man kommer gående oppover i retning fra metroen,. Den heter nesten London, tror jeg, noe sånn. Uansett, i følge maken har de verdens beste kleftiko. Han kan endel om kleftiko og pølser, den mannen min.

Kuzina i Adrianou 9, Thisio. Dette er et nyåpnet sted med innovativt gresk kjøkken. Denne turen har vi hatt mange fantastiske matopplevelser, så jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dette. For dette var enda mer fantastisk. Jo, det er sant. Blant annet svinekjøtt med fiken og mandler, oohh! Pølsene, som lages på stedet, er sensasjonelle (bare spør husbonden). Den ene kvelden vi spiste her, var vi sammen med Irini, og vi tre ble mette på fire retter. Dette, pluss vin, vann og brød og det der, kom på 60 euro, og det var det så absolutt verd.

Psirri. Vi var i dette strøket (som lett lar seg kombinere med middag på Kuzina) med Irini, som er her "hele tiden". De fleste barene ligger i gata Miouli (frihetskjemperen igjen), og i følge Irini er det det samme hvilken av dem man går på. Det fylles fort opp, så man må være tidlig ute for å finne bord, halv ni, ni, råder Irini. Ellers blir man stående å vente til noen går. Her er både avslappende og livlig på samme tid, så hit skal vi komme oftere.

Ladókolla, Ymitou 46, er noe utenfor allfarvei, men nås greit fra Evangelismos-stasjonen. Denne tavernaen, som heller ikke er så gammel, er populær i nabolaget, og serverer ypperlig gresk tavernakost - på vokset papir (derav navnet). Glade omgivelser og hyggelige priser.

Spaghetteria A Modo Mio i Fokionos Negri har vi vært på før, og vi vet det er bra. Vi bestiller tre småretter a la meze, og det er mer enn nok mat. Menyen er veldig innholdsrik, også av greske retter. For øvrig finnes det et vell av gode spisesteder i Fokionos Negri, vi har iallfall aldri blitt skuffet der.

Chili, Fokionos Negri, Kypseli spiller gresk popmusikk. Mer kvalitet på musikken, fremdeles i hovedsak gresk, er det på Aroma Café i Fokionos Negri 74.

Baren Allotino oppdager vi ved en tilfeldighet. Vi skal til To Potiki i Eptanisou 9 sør for Fokionos Negri, et sted Kalimera-Yeasou har anbefalt på grunn av at de har levende musikk. Men stedet er stengt, sannsynligvis bare for sommeren. Allotino ligger like ved, på den trivelige lille Ag. Giorgos-plassen med landsbyplatia-følelse, og vi setter oss der hovedsakelig fordi Allotino har samme navn som stamstedet mitt i Nafplio. Men det er et fint sted å sitte med et glass vin - og her er bra whiskyutvalg.

Hilsen Admirala

Börja om »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera