Min resa till Kea, Serifos, Sifnos, Syros och Aten. Del 5.

Noen strender på Sifnos
Det er enkelt å ta seg rundt på Sifnos, for busstilbudet er umåtelig godt.

Platys Gialos regnes som Sifnos' beste strand. Fin sand, lang strand, rent vann, blått flagg og hele pakken. Vi kom 10:30, og stranda fyltes raskt opp etter det.

Vår favorittstrand på hele øyhoppingen ble ikke Platys Gialos, men Vathy. Fin sand, krystallklart vann, passe langgrunt, deilig vanntemperatur (varmt, altså), solstoler og parasoller, nydelige omgivelser - en drømmestrand. Sanden har små partikler som skinner i sølv og perlemor når solstrålene treffer dem under vannet.

Vathy. Sifnos.

Vathy må ha Sifnos’ beste strand.

Kamares har lang strand som er grovkornet lengst fra byen og så blir finere og finere jo lengre du kommer mot byen, nesten som melis helt innerst. Rent, deilig vann, stappfullt av folk i sanden. Havnebyen i seg selv er ikke så voldsomt spennende, synes vi, men vi var her bare en halv dag for å vente på fergen videre. Her er masse turister og lite karakter, ble vår konklusjon.

Mat og drikke på Sifnos
Apollonia: Restaurant Sifnos ligger i hovedgaten og har rikholdig meny. Vi valgte kikertkaker (revithokeftedes), kaperssalat og lokalsnekret pølse. Kjempegodt, men svært små porsjoner til den stive prisen. Kapers er forresten stort på disse øyene, vi kjøpte masse med oss hjem, for bedre kapers har vi aldri spist.

To Koutouki i hovedgaten bød på deilig ruccolasalat og knusktørre revithokeftedes, men de tok bare betalt for halve vinen...




Og så: Får jeg presentere: Adiéxodo! For en restaurant! Den ligger bortgjemt plassert, men er skiltet fra hovedgaten. Sifnos er berømt for å ha sendt gode kokker til hele Hellas, men han/hun på Adiéxodo må ha holdt seg på øya si. Vi spiser blant annet en geitegryte, kjøttet er kokt i vin og urter i leirgryte, og er mørt som smør. Dette er noe av det beste vi har smakt. De grillede, ostefylte auberginene er også fantastiske. Og vinkartet er bra. Hva mer kan man ønske? Dessverre oppdaget vi Adiéxodo sent, så vi fikk bare spist her et par ganger.

Volto, en liten bar i hovedgaten har meget bra musikk (men aldri gresk musikk) når dj'en kommer på jobb, og god stemning. Cosi er en stor bar i hovedgaten, med fin stemning og diger takterrasse. Men musikken er ikke noe å skryte av, etter vår smak, internasjonal og mainstream.

Ouzeri Lakis har vært i Apolonnia lenge, og de slafsete plastikkstolene er kanskje ikke verdens beste. Men gamlefruen som serverte var utrolig søt, og å sitte her på plassen (like ved museet) og se folk og busser komme og gå, gjorde dette til et favorittsted. Her traff vi også engelske Catherine og hippien. Han ble hetende hippien ("I'm an old hippie, you know"), siden han aldri presenterte seg. De bodde på Makis' campingplass i havnebyen Kamares, og fortalte at det var et utmerket sted bortsett fra en ting: Makis blir hysterisk om noen bråker, særlig etter vanlig leggetid.

Artemonas: To spisesteder her. Liotrivi skal være meget bra, får vi høre, men vi ble skuffet av en nærmest ihjelgrillet kylling. Det var jo ikke den stakkars kyllingens feil, altså, men kokkens. Kaperssalaten var imidlertid god.

Imidlertid likte vi maten på I Margarita mye bedre. Det er mindre og mer anonym taverna, og vi spiste en slags sausete tomat- og eggesalat, stekte poteter, torskekaker med skordalia (hvitløkspuré), to herlige lokale oster og spinatpai. Oh mama!

Kastro: Dolche skulle ha 8,50 E for en frappé og en frappuchino. Ikke akkurat billig, men fin utsikt.

To Astro, anbefalt taverna, serverte nydelig salat med uforglemmelige kapers, kruttsterk tirokafteri (ostesalat) og en fortreffelig oksegryte med squash.

Platys Gialos: Vi spiste ved stranda, på O Kapnisis, og fikk blant annet kjempegode fylte auberginer.

Vathy: Vår guru Matt Barrett (glimrende nettsider om det meste i Hellas), hadde anbefalt maten på O Manolis. Den vedfyrte ovnen var ikke i gang, men sverdfisken var nydelig likevel.

Kamares: Camaron er en italiensk restaurant som også har greske saker på menyen. Vi spiste herlig salat og ekte italiensk pizza med tynn bunn, også den herlig. Men herligst var vertinnen, så utrolig blid og hyggelig selv i dette landet hvor det er normen. Vi snakket sammen om blant annet diktere, og fant ut at mens vår norske André Bjerke har skrevet vakkert om Hellas, har deres Kavadias skrevet vakkert om Norge. Vi ble litt rørt alle sammen av denne gjensidige begeistringen.

Og ellers: Kjøp øyas berømte mandelkaker, Amigdalota. De er skremmende gode! De beste fant vi på det nederste av de to bakeriene i Artemonas.

Resebrevet fortsätter »


Sifnos på Kalimera »






HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera