Min resa till Kea, Serifos, Sifnos, Syros och Aten. Del 4.

Til Sifnos
Båten til Sifnos er stappfull, stressende stappfull, den lukter av svette kropper og hva nå det er slags drivstoff ferger bruker. Vi sliter koffertene opp smale trapper som ikke heter trapper på båter men vi er for slitne til å tenke på det, og kjemper oss til en plass på dekk mellom to kjælne hunder og en svensk jente som sammen med venninnene har reist til Hellas på impuls denne morgenen, og skal sove på strendene om de ikke finner hotellrom. Vi er glade vi ikke er 18 igjen, for å si det slik.

Ingen taxier i Kamares, havnebyen på Sifnos, ingen romtilbydere heller, noe som kan skyldes at hvert eneste rom på øya er bortleid. Vi får reisebyrået vårt der til å bestille taxi (som kommer etter en halvtime), omgitt av fortvilte medreisende som ikke har sted å bo.

Reisebyrået heter Agean Thesaurus, og er ikke å anbefale. Fordi: Nei da, det var ikke nødvendig å bestille taxi på forhånd, det sto alltid masse taxier på kaien, sa de. Vel, det var en bagatell. Vi hadde imidlertid bedt dem skaffe hotellrom i Apolonnia, hovedstaden, og vi hadde tre krav: Eget bad, privat balkong og a/c. Når vi kommer fram til pensjonat Koukis har rommet vårt verken a/c eller privat balkong. Sistnevnte kan vi leve med, førstnevnte er krise. Vi skal være her i åtte netter, og vi kan ikke engang ha vinduet åpent, for de andre hotellgjestene går like forbi for å komme til sine rom. En vifte er alt de har å tilby. Vi klaget til reisebyrået, men hva kunne de gjøre? Det var fullt over alt. Plutselig virker strendene til de svenske 18-åringene ikke så ille likevel.

(Vi betaler 44 E/natten, her er ikke frokostservering, men kjøleskap på rommet. Ti minutt å gå til sentrum og baker og matbutikk, hjemover er det bare oppoverbakke...

Og verdens tynneste, hardeste madrasser.)

Apollonia og søstrene
Apollonia er bare en av flere småbyer som ligger mer eller mindre samlet oppi fjellene. Småbyene har mer eller mindre vokst sammen i et eventyr av typiske kykladehus, og her er nok småveier å vandre på til hele uken vår. For en nydelig by! Eller byer, da. Fotomuligheter i hopetall, velstelt og yndig. Jippi! Det er i hovedsak boliger her, og med unntak av de til gjengjeld meget livlige hovedgatene i Apollonia er det virkelig fredlig idyll. Selve taverna- og bargaten syder av liv til langt på natt, og innimellom ligger forholdsvis eksklusive butikker med smykker, litt sånn alternative klær, keramikk og annet kunshåndverk.

I Eksampela, en av Apollonas søstre, ramler vi over en severdig skulpturutstilling i skolehuset, og en annen søster (skjønt, det må vel være bror), Agios Lukas, har øyas eldste kirke. Den er imidlertid ikke særlig fint restaurert, og kirken Agios Giorgos i samme by er mye mer verd et besøk.

I Artemonas, nok en søster, er en fin platia med en vakker gammel kirke, to tavernaer og en bar. Og lokalt liv så det holder. De storslåtte rikmannshusene i Artemonas er også severdige, noen ligger fornemt tilbaketrukket i store, skyggefulle hager. Og på skolen var det lokal kunstutstilling.

Vi bor i Ano Petali, med imponerende utsikt over mesteparten av byene. Ano Petali er helt bilfri, de smale veiene, eller stiene, nærmest, er tildels omgitt av høye steingjerder med jorder på andre siden. Veien mellom Ano Petali og Artemonas må være noe av det fineste stykke vei i Hellas, særlig når solen er lav og kaster gyllent lys over alt. Husene tegner seg som kubistiske skulpturer mot vinmarker og frukthager og knallblå himmel. Steinlagte stier leder en lett vill, men her er lite og oversiktlig og så fint at man bare synes det er hyggelig å være på villspor. Granateplene er snart modne, det samme er druene, og fikenen er plukkemoden. Edens hage, rett og slett.

Det er for øvrig ikke lett å finne denne veien, den går blant annet via et uttørket elveleie. Vi fikk veiforklaring av en trivelig bonde første gangen vi gikk her.

Kastro, et must!
En dag går vi til byen Kastro, en enkel nedoverbakketur, tre - fire km fra Apolonnia, og man kan gå på en fin sti deler av veien, noe som jo høyner opplevelsen. Det terrasserte landskapet er nydelig, og etter en stund stiger Kastro opp foran oss, en liten topp av hvite hus mot en bakgrunn av sølvskimrende hav. Kastro er et sjeldent godt bevart eksempel på kykladisk arkitektur, og byen er fredet.

Vi går først den ytre runden rundt byen, på utsiden av bymuen. Helt på østspissen går trapper ned til en liten kirke som ligger på et nes. Den er nærmest omkranset av krystallklart vann, og folk bader fra klippene. Det frister, men vi har mer å se og ikke badetøy med uansett.

Byens indre er et eventyr av pittoreske hus. De minste, til arbeiderne, ligger nærmest bymuren, mens aristokratene bodde i byens midte. Vi besøker også det lille arkeologiske museet, som har noen funn verd å se. (Ja, vi er blaserte, vi har vært på så utrolig mange slike museer i Hellas, skjønner De. Akk ja.) Etter lunsj, og før vi tar bussen hjem, stikker vi innom en maleriutstilling og får lyst til å kjøpe kunst. Også denne er i et skolehus, kanskje bruker Sifnos skolene sine slik i ferien? I så fall: Hurra!

Chrisopigi og Faros en formiddag
Bussen til Chrisopigi stopper oppe på hovedveien (si fra til bussjåføren på forhånd hvor dere skal, så stopper han der), og en fin sti leder ned til det vesle klosteret, som ligger så vakkert på en liten øy. En minibro leder over til øya. "Vennligst ikke bad naken" anmoder et skilt, så man skjønner fort at dette er et kloster som ikke krever side skjørt og langermet bluse for å komme inn, omgitt av klippebadere som det er.

Vi går videre på stien til Faros, som er flott steinlagt og sikkert knusromantisk om kvelden. Vi passerer noen fine strender på veien, men har tradisjonen tro ikke badetøy med. Og vi er redde munkene skal se oss om vi bader nakne...

Faros er et lite og sjarmerende sted, fremdeles en fiskerlandsby, men med endel turisme. Vi spiser på et ouzeri som ligger på en platting ovenfor stranden, men maten er ikke noe å skryte av. Buss tilbake til Apolonnia.

Resebrevet fortsätter »

HEM

SÖK

FORUM

E-GUIDER

BOKA HOTELL

BOKA BÅTBILJETT

BOKA HYRBIL

© 1997-2020 Janne Eklund/Kalimera