Øyloffing i Kykladene. Del 1. Schinoussa.

Vi bestemte tidlig at feriepengene våre skulle gå til Hellas i år. Det var to år siden sist vi var på sommerferie til Hellas, og vi gledet oss ekstra. Etter fjorårets travle ferie til Sør Italia og Sicilia, ville vi ha en stille og rolig ferie på små, greske øyer i år. Vi skulle ikke reise til så mange øyer og vi skulle være én uke på en av øyene. Slik var planen, men det går ofte ikke som man har tenkt på forhånd - fergeruter og hva man har lyst til styrer ofte reisen underveis. Vi ville reise til Småkykladene, som var nye øyer for oss, og valget falt på Schinoussa og Donoussa. Deretter var reiseruten åpen. Vi bestilte hotellrom den første natten i Piraeus, de to siste i Athen og rom for fire netter på Donoussa, siden vi hadde lest at man bør forhåndsbestille rom på Donoussa i høysesongen.

Vi reiste fra Bergen til Amsterdam med KLM, tidlig opp til fly kl. 06.25. Denne ruten er grei for oss som bor i Vest Norge. Flyruten videre til Athen gikk senere i år, slik at vi fikk fire timers venting på Schiphol. Vi ankom Athen flyplass kl. 16.20 - for sent til å rekke kveldsbåtene i den retningen vi hadde tenkt oss. Vi kjøpte billetter til ferge neste morgen på reisebyrået på flyplassen, tok bussen til Piraeus og sjekket inn på Piraeus Dream Hotell. Det var ikke tid til annet enn middag om kvelden, vi gikk til en taverna jeg hadde lest om på Kalimera - Rakadiko. Tavernaen var vanskelig å finne, og vi var nær ved å gi opp da vi fant den. Men god mat var det der og vel verdt letingen. Det er nok lettere å gå hovedgaten langs havnepromenaden, og så ta av derfra. Vi var trette, og fikk bare med oss første omgang av semifinalen i fotball EM på hotellrommet før vi sovnet. Neste morgen rakk vi frokost på hotellet før vi gikk den korte veien til kaien og om bord på Blue Star Delos til Naxos med avgang kl. 07.25.

Å sitte på dekket på en Blue Star ferge på vei fra Piraeus og ut til øyene - det var dette vi hadde drømt om hele vinteren. Det var faktisk litt kaldt - en sterk vind gjorde det kaldt å sitte i skyggen. Denne vinden skulle følge oss de to første ukene av ferien. Det var ganske kaldt i sjøen, og om kveldene måtte vi ha på en langermet genser eller jakke. Det positive var at når det ikke var så kjempevarmt om dagene, var det behagelig å vandre, og det fikk vi gjort en del av. En ny ting for oss i år var at Snorre hadde valgt trillekoffert istedenfor ryggsekk. Jeg hadde som vanlig min ryggsekk. Trillekofferten var lett med store, gode hjul, og egnet seg godt for en øyloffing. Men det var to steder den kom til kort - gjennom bystrendene på Koufonissi og Donoussa egnet min ryggsekk seg klart best. Så fikk vi også en morsom episode på flyplassen i Athen, da vi skulle sjekke inn ved hjemreisen. Damen bak skranken henvendte seg til Snorre da hun forklarte at ryggsekken måtte tas med til båndet for spesialbagasje. Vi prøvde å si at det var min sekk og min bagasjelapp som skulle på sekken, men hun forsto ikke hva vi mente og ble irritert. Da jeg tok sekken på ryggen, lo det greske personalet. Vi måtte jo le litt av det, vi også.

Mens vi nøt å være på vei til tre ukers ferie på de greske øyer, tenkte jeg på hva jeg savner når jeg er på ferie andre steder. Vennlige mennesker, god mat og flotte severdigheter finner man jo andre steder også. Det var de enkle tingene jeg kom til å tenke på - de blå og hvite fargene, øyene og båtreisene, bade på strender som ikke er overfylte, tavernaene helt ute i sjøkanten, frappé og sikkert mye mer.

Fergen la til kai på Naxos kl. 12.40, og vi rakk å kjøpe billetter på et reisebyrå og take away Gyros på en av restaurantene på havnepromenaden før vi gikk om bord på Express Scopelitis.

Lille, skjønne Schinoussa 28. juni - 2. juli
Express Scopelitis gikk kl. 14.00. Til tross for den sterke vinden gikk reisen fint. Vi satt inne i salongen, det var litt kaldt på dekk, men noen satt der også. Det var lite turister om bord, og Scopelitis var ikke i nærheten av å være så overfylt som jeg har opplevd en gang før i slutten av juni.

Vi ankom Schinoussa kl. 16.00. Vi og to østerrikske par gikk av. Noen biler sto på kaien, vi gikk til bilen som tilhørte Iliovasilema Hotel. Vi fikk et bra rom med flott utsikt ned mot havnen og sjøen.

Utsikten fra balkongen på Iliovasilema Hotel.

Schinoussa var akkurat som vi hadde håpet på. En liten skjønn øy med fred og ro, vennlige innbyggere, en liten, fin Chora og hyggelige tavernaer. En perfekt øy å starte ferien på. Det var herlig å ikke måtte rekke noe, ikke behøve å gå etter klokken. Vi kjøpte kart, og gikk sikkert alle turer man kan gå på Schinoussa. Det var sterk vind på mange av strendene, men det var nok strender til at vi fant noen i le for vinden. Om kveldene spiste vi på tavernaene og ruslet fram og tilbake i den lille gaten gjennom Chora. Vi kom fort på hils med andre turister, det var ikke så mange. Flere kaféer hadde ikke åpnet for sesongen ennå. Lokalbefolkningen satt på kaféene ved det lille torget. Stemningen var stor da semifinalen og finalen ble vist på TV på kaféen på torget.

Kaféene på torget.

Vi la merke til at mange av lokalbefolkningen gikk i svarte klær - også de unge. Den andre kvelden fikk vi forklaringen. Da vi skulle betale på tavernaen, kom jenten som serverte bort til oss og beklagde at de ikke spilte musikk og at de var så triste. Hun ville gjerne fortelle oss hvorfor. En ung mann på hennes alder var død. Han var oppvokst på Schinoussa og var der i tre måneder hver sommer, men bodde i Athen ellers i året. Hans kiste skulle komme med Blue Star samme kvelden. Neste morgen var det en trist stemning på kaféen på torget, alle gikk i svart. Presten var kommet fra Amorgos, og begravelsen var om formiddagen. Av en engelskmann som bor på Schinoussa i flere måneder hver sommer, fikk vi rede på at mannen hadde hatt kreft en kort stund før han døde. Han fortalte også at Schinoussa hadde mistet flere av sine innbyggere det siste året. Det merkes sikkert på en liten øy som Scinoussa. Vår hotellvertinne var oppvokst i samme hus som han som var død, det var hennes "second cousin".

Utsikt fra vindmøllen på det høyeste punktet på Schinoussa.

Dagene gikk fort, og vi hadde booket rom på Donoussa og måtte reise videre. I ettertid så vi at det var nettopp på Schinoussa vi kunne ha vært en hel uke. Express Scopelitis skulle gå kl. 16.00, og vår hotellvertinne kjørte oss til havnen. Da vi gikk om bord, og fergemannskapet sjekket billettene våre, sa de: "Donoussa - no." De kunne ikke så mye engelsk, så det ble litt fram og tilbake, men vi oppfattet at båten ikke kom til å gå til Donoussa på grunn av vinden, og at vi måtte bestemme oss fort for å gå av båten eller reise til Koufonissi eller Amorgos. Selv om vi hadde likt oss veldig godt på Schinoussa, var det ikke noe alternativ å gå tilbake, vi var ferdigpakket og innstilt på å reise videre, så vi gikk om bord.

Resebrevet fortsätter »

HEM

OM KALIMERA

STÖD KALIMERA

COOKIES

SÖK

E-GUIDER

BOKA HOTELL

ENGLISH

© 1997-2024 Janne Eklund/Kalimera